Topptur i Vigdalen

Turen til Vigdalen var en tur med fokus på sikker og trygg ferdsel i på topptur, øke erfaringen med kameratredning i snøskred og bålkos med sosial profil. Dette var en overnattingstur fra onsdag til torsdag i telt hvor vi den ene dagen hadde fokus på skred og den andre dagen på topptur til Buskrednosi eller Kattøyri. Den sosiale biten på denne turen var viktig og vi hadde derfor planer om å lage mat i 3 store grupper. For å få dette til måtte vi ha bål. Dette viste seg helt klart å være en utfordring på denne turen til Vigdalen.  Jeg skal derfor i dette innlegget utdype hvordan man lager et godt vinterbål.

Dårlig plattform.

Bål på kalde vinterkvelder kan gjøre store innvirkninger på humøret, trivsel og den sosiale biten. På samme tid er det en effektiv kilde til matlaging og tørking av klær. I noen tilfeller er vinterbålet også helt nødvendig for overlevelse. Jeg begynner først med å forklare hva som skiller et vanlig bål fra et vinterbål. Noe av grunnen til at vi kaller det vinterbål er at underlaget vi lager bålet på som regel består av snø.

Ved å lage et bål rett oppå snøen vil du etter hvert merke at bålet forsvinner og graver seg lenger og lenger ned. Dette kan ofte kvele bålet og mye av varmen forsvinner (Lånkan, 2016). Det er derfor svært viktig at vinterbålet ditt forberedes godt før på tenning (Lappegard & Lium, 2013). 

Trikset er å lage en god plattform med større våte stokker i botn som gjør at bålet holder seg oppå snøen og bruker lang tid på å grave seg ned. Denne plattformen må være tett og ganske stor slik at bålet som du lager opppå etterpå ikke forsvinner ned i mellom stokkene. Da er du like langt. Det kan være ekstra lurt å lage flere slike plattformer oppå hverandre får å få en bedre lufttilførsel til bålet. Når man har en god plattform av litt våtere ved kan man begynne å bygge opp bålet på ulike vis. Det er nå viktig å bruke god tid på forberedelsene og oppbygningen videre slik at dette ikke slår tilbake på deg senere. I den kalde vinternatten kan det være begrenset hvor mange forsøk du får bruke.

Mindre tørre pinner og opptenningsmateriale må være tørt. Børke-never og tørre kvister som du finner under gran og furu trærne er ideell opptenningsved. Helt til slutt sørg for at du har rikelig med tørre kvister og ved tilgjengelig før du tenner på bålet (Lånkan, 2016). Man må ofte jobbe litt med bålet på vinterstid og det er derfor viktig at du har rikelig å spe på med underveis. Har du gjort gode forberedelser skal det ikke være nødvendig å bruke mer enn ett forsøk.

Turen til Vigdalen ble en kopi av ”Jo flere kokker, jo mer søl”. Mange ville bidra og alle hadde sin egen måte å fyre opp bålet på. Også mye variert og dårlig kunnskap gjorde det vanskelig å få fyr på bålet. Flere timer tok det fra vi startet å samle ved til bålene hadde fått flammer. Helt utrolig! Mye av feilene som ble gjort var dårlig plattform og dårlige forberedelser. Dette resulterte i mange forsøk og til dels oppgitte blikk. Heldigvis ble det god fyr tilslutt og selv om maten ble utsatt noen timer ble stemningen på topp. En nydelig topptur på Buskrednosi dagen etter satte prikken over i-en på en fine dager i Vigdalen.

På vei til Buskrednosi.

Kilder

Lappegard, S. Lium, H. (2013). Slik tenner du bål. Hentet 16.03.16, fra: http://www.utemagasinet.no/Magasin/Slik-tenner-du-baal

Lånkan, K. (2016). Få fyr på vinterbålet. Hentet 16.03.16, fra: http://www.porten.no/artikler/forbrukar/fa-fyr-pa-vinterbalet