Topptur i Hurrungane

Store Ringstind midt i bildet. Foto; Privat

B2 friluftsliv tok turen til Hurrungane i Jotunheimen 26-28 april. Dette var en camp med temaene topptur, våkne veivalg, sikringsmidler på snødekt bre og snøbakketeknikk  i fokus. De to siste dagene ble brukt til topptur på Lauvnostind og Dyrhaugs ryggen, mens den første dagen var satt av til snøbakketeknikk, sikringsmidler på snødekt bre og GPS bruk. Klassen var delt i 3 og rullerte fra post til post. Jeg skal i dette innlegget se nærmere på sikringsmidler på snødekt bre. 

Utover våren kan snøen lure oss. Sprekker som dekkes i form av snøbroer vil etterhvert miste sin bærende effekt. Snøbroene er avhengige snøtykkelse, snøens tetthet og eventuelle islag i snøen. Sprekkene er størst der strekkkreftene er størst (Nesje, 2012). Forskjellen fra redningen på bre med eller uten snø er sikringsmidlene. Isskruer  er ikke brukende på snødekt bre og vi må derfor ta i brukt andre sikringsmidler. Det mest vanlige og det beste er å bruke et snøanker. Dette er en alluminiums plate på cirka 20x30 cm forankret i en vaier på en meter. Denne tråkkes ned 45 grader på underlaget mot dra retningen. Den vil etter hvert grave seg lenger ned i snøen og skape et solid anker som du kan stole på. Det er også viktig å grave en stripe som vaieren kan ligge i. Om dette ikke gjøres kan snøankeret få en dra kraft oppover og ankeret løsner.

 Snøankeret på plass. foto; Privat 

Snøanker er ikke den eneste måten å skape ett solid anker på. Man kan bruke mye forskjellig som for eksempel en ski, isøks, soveposetrekk med snø inni, sekk eller andre ting. Prinsippet er det samme. Vi ønsker å grave en T-form sli at skien kan ligge på tvers øverst og slyngen som er festen rundt skien kan ligge nede i sporet. Det er viktig at T-en blir liggende i dra-retningen slik at motstanden blir maksimal. Snøforholdene har mye og si. Tung og våt snø pakkes godt og skaper en fast og solid motstand (Haslene, 2011). Er snøen løs og ubunden må man grave mye dypere og gjenstanden bør være av en større dimensjon.

Den første dagen i Hurrungane fikk vi erfart at redningen tar litt lenger tid i motsetning til fast isbre uten snø. Vi fikk også erfare at ankeret bør graves et stykke ned da snøen var ganske løs. Det som er bra med snødekt bre er at man kan bruke mye forskjellig som anker alt etter hva man har for hånden. Dette kan være svært avgjørende i farlige situasjoner, på samme tid er et enkelt snøanker i alluminium utrolig effektivt og raskt å få ned i snøen noe som er å anbefale om man skal ferdes på snødekt bre.

Snøanker som er svært effektivt. Foto; Oslosportslage

Kilder

-Haslene, S. (2011). Breboka, Håndbok i brevandring. DNT fjellsport. Oslo.

-Nesje, A. (2012). Brelære. Bre, landskap, klimaendringer og datering. (2 utgave). Oslo: Høyskoleforlaget.