Jostedalsbreen

Vakker siste kveld på breen. Foto; Privat

Årets siste og kanskje vakreste tur gikk over Jostedalsbreen, i alle fall litt av den. Turen startet på Gjerde i jostedalen før den ble avsluttet i Fjærland. Vi gikk via ”steinmannen”, over den høgste brekulen, forbi ”Bings gryte” og grensevarden før vi tok oss ned Suphellebreen til flatbrehytta. Turen gikk over 3 relativt lange dager. Målene for denne turen handlet om veivalg, planlegging og gjennomføring av dagsetappar og orientering med og uten GPS. I dette innlegget skal jeg se nærmere på bruken av GPS i vinterfjellet.

GPS er et hjelpemiddel som kan oppgi din posisjon helt ned til meteren nesten uansett hvor du er i verden til en hver tid. GPS står for Global positioning system. Tar inn signal fra flere satellitter ute i verdensrommet (Stette, 2012). Vi bruker GPS til å finne vår posisjon eller ved å legge inn andre koordinater på GPS-en kan du finne disse punktene. Dårlig sikt i form av ”whiteout” gjør at vi ikke kan orientere kartet. Med en GPS som gir oss eksakte posisjoner uavhengig av værforhold øker sikkerheten betraktelig på tur. Det som skal være helt klart er at GPS kan gå i stykker og bli ødelagt og skal derfor ikke erstatte kart og kompass, men fungere som et godt hjelpemiddel (Horgen, 2010).

Her på vei opp første dagen. Foto; Privat

For å bruke en GPS forutsetter at du vet hvordan den fungerer og hva de ulike tallen betyr. Ved bruk av kart opererer vi med en 6 sifferet koordinat, mens GPS-en bruker 14 sifferet. Detter gjør GPS-en til en mye mer nøyaktig hjelpemiddel. For å finne og eventuelt lagre egen posisjon går man inn på ”marker” veipunkt. Det samme gjelder når man skal legge inn flere veipunkt. Da endrer man koordinatene og lagrer underveis. Deretter kan du finne ”Gå til” funksjonen som viser det veien til de punktene du nettopp la inn.

 

Også på denne turen var B2 friluftsliv heldige med været. Situasjonen var aldri slik at det var behov for GPS. Vi kunne bruke kartet og kompasset i alle døgnets timer. Allikevel ble GPS-en flittig brukt for øvings skyld. Å legge inn feil koordinater kan gi fatale konsekvenser og derfor ble denne turen en fin øvingsarena hvor vi kunne bruke terrenget til å dobbeltsjekke veivalget. GPS er et fantastisk hjelpemiddel, men krever litt øving for å beherske på en og måte.

Kilder:

 -Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. Kristiansand. Høyskoleforlaget.


-Stette, G. (2005). GPS-Satelittnavigasjon. Hentet 19.05.16 fra, http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=17075