Frankrike

Turen til Frankrike i midten av oktober gikk over 10 dager hvor mye av tiden gikk til klatring, studenttema og hygge på campingplassen. Vi leide biler på flyplassen i Nice og kjørte ca 2 timer til den lille landsbyen Correns. Her overnattet vi på en campingplass som låg ganske nøyaktig fem kilometer i fra klatrefeltet i dalen Vallon Sourn. Et utrolig klatrefelt med nydelig kalkstein i ulike farger. Vi hadde totalt 2 dager med regn, men utenom det hadde vi opphold og flere dager med sol. Jeg skal i dette innlegget gå nærmere inn på klatring og mer bestemt når fallet kommer.

Den mektige hovedveggen. Foto; Privat

Sikringskjeden
I løpet av oppholdet i Frankrike fikk de fleste oppleve luftige situasjoner med lange flytt og luftige fall. Den dynamiske sikringskjeden består av tauet, knutene, taubremsen, slynger, karabiner og klatreselen og deg. Altså ”sikringskjeden” er hele det systemet som vi bruker til å bevare helsen mellom klatrer og sikrer (Tronstad, 2005).

Fallfaktor
klatretauet er den delen av den dynamiske sikringskjeden som strekker seg mest ved et fall. Klatretauet fungerer som en strikk hvor det skrur seg ut og skrur seg tilbake i utgangsposisjon etter fallet. Å falle innen klatring kan skape enorme krefter og uten en slik dynamisk sikringskjede ville skadene på oss mennesker være utholdelige ved store fall. Desto lenger et tau er desto lengre kan det strekkes (tonstad, 2005). Det vil si at bremselengden blir større og belastningen på kroppen blir mindre. Når fallfaktoren er høy vil det si at fallet er lang og tauet er kort. Ved lav fallfaktor er tauet langt og fallet er lite. Fallfaktor 2 blir ofte definert som et ekstremfall vor selve fallet blir dobbelt så langt som lengden på tauet. Dette er en typisk situasjon faller før første mellomforankring etter standplass (Tronstad, 2005).

kommunikasjon
Å kommunisere er helt sentralt for å holde oversikt over hva klatrer eller sikrer gjør. Dårlig kommunikasjon kan gå utover de viktige prosedyrene før og underveis i klatringen. Å ha korte, konsise og presis ordbruk hjelper både klatrer og sikrer i å ha kontroll i ulike sammenhenger (Tronstad, 2005). Forskning viser at de aller fleste klatreulykker kommer av menneskelig svikt. Uoppmerksomhet, dårlig planlegging, dårlig konsentrasjon, lite kunnskap og reduserte ferdigheter er alle risikofaktorer som følger av menneskelig svikt. Utstyrssvikt er ytterst sjelden årsak til ulykker (Ulykkes oversikt, 2016) Så lenge utstyr brukes på korrekt måte og holdes vedlike er dette ikke en faktor som har ført til mange ulykker.

Gutta er gira. Foto; Privat

Vallon Sourn bydde på mange situasjoner hvor alle disse punktene over ble satt på prøve. Lange uoversiktlige klatre ruter gjorde til at de fleste fikk erfare kommunikasjonsutfordringer. På denne turen hadde vi ingen direkte farlige situasjoner, men vi hadde noen hvor kommunikasjonen kunne har vært noe bedre sett i ettertid. Turen til Correns i Frankrike var helt fantastisk og jeg sitter igjen med mye læring, såre fingrer og flere skrubbsår.  Dette er absolutt en plass som jeg ønsker å dra tilbake til senere og som jeg anbefaler på det sterkeste.

Kilder
Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles

Ulykkes oversikt. (2016). Hentet 01.11.16, fra http://www.klatring.no/Sikkerhet/Ulykkesoversikt/tabid/4747/Default.aspx

Veiledertur

På årets veiledertur var vi to stykker fra B3 som sammen med studenter fra B2 og B1 utgjorde en gruppe på totalt 9 personer. Vi reiste til Kaupanger og nærmere bestemt Kyndalstjørni som er et lite vatn. Grunnet kne og angel skader på noen av studentene ble vi tvunget til å bli på denne vakre plassen begge dagene. Fokuset på denne turen var orientering, leirliv, matlaging i form av sjusteins ovn og kokegrop. Det finnes ulike måter å veilede en gruppe på og jeg skal nå gå nærmere inn på disse ulike veilederollene.

Noen slapper av mens andre lager mat. Foto; Priva

Som veileder innen friluftsliv har vi ansvar for mennesker i varierende og krevende forhold. Begrepet situasjonsbestemt ledelse har fått en sentral plass nettopp fordi vi ofte må handle relevant og fornuftig på bakgrunn av relativt nye og ukjente situasjoner (UTE). COLT (Conditional Outdoor Leadership Theory) modellen er en tredimensjonal modell som er utviklet på bakgrunn av at tidligere situasjonsbestemte ledelses modeller var for generelle og lite spesifikke. COLT modellen baserer seg på tre ulike leder stiler som kalles for autokratisk, demokratisk og abdikratisk leder stil.

Å velge en autokratisk leder stil vil si at du bestemmer for gruppemedlemmene uten å argumentere for hvorfor. Veilederen er altså autoritær ovenfor sine valg og gruppen har liten eller ingen deltagelse i avgjørelsen (Ute). Med den demokratiske rollen presenterer du et valg, men er åpen for deltagelse rundt valget eller du presenterer et problem hvor det søkes input i beslutningen som skal tas. Med den abdikratiske stilen trekker veilederen seg mer ut av situasjonen og gruppen står ovenfor sine egne vurderinger (Priest & Gass, 2005).

Hvilken av disse leder stilene du bruker blir liggende til grunn for hvordan elevene utvikler seg og lærer. Hvilken lederrolle man inntar er hele tiden avhengig av gruppas forutsetninger i form av kunnskap, kompetanse, fysisk form og tilstand. I tillegg vil ytre faktorer som miljøet man befinner seg i og været som utarter seg. Som veileder er det altså viktig å lese situasjoner og innta riktig rolle som gir best mulig resultat for hele gruppa (Priest & Gass, 2005). Når vi ønsker at læring skal oppstår bør en abdikratisk lederstil fremstå når forholdene tillater det. Ved denne typen ledelse vil studentene eller gruppen få mulighet til å gjøre egne valg i møte med reelle og autentiske situasjoner (UTE).

Under vår tur til Kyndalstjørni var orientering, leirliv og matlaging i fokus. Vi forsøkte for det meste å holde oss mot den demokratiske og abdikratiske lederstilen. Gruppas forutsetninger og miljøet gjorde dette mulig. I løpet av denne turen var det ikke nødvendig å være autoritær og styrende. Under bestemmelse leirplass var vi under kategorien demokratisk lederskap. Under orienteringen og sjusteinsovnen hadde vi en mer abdikratisk lederstil hvor vi gav ansvaret over på gruppen. Til tider stilte vi spørsmål om dette var det beste rutevalget eller om ting kunne gjøres annerledes. Slik skapte vi gode diskusjoner som igjen førte til gode valg. Vi forsøkte og hele tiden skifte fra demokratisk til abdikratisk lederstil noe som jeg mener økte læringen hos gruppen. Sett ut ifra denne turen ser vi helt klart hvor viktig og lurt det kan være å trekke seg litt tilbake som veileder og gjerne stille litt spørsmålstegn om nødvendig. Å ”gi svaret” med en gang vil ikke nødvendigvis føre til god læring. 

Her ser vi innover Lustrafjorden. Foto; Privat.

Kilder:

Horgen, A.,Fasting, L.M., Lundhaug, T., Mgnussen, L.I.,  & Østrem, K. (2016). UTE!. Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. (1. Utgave.). Bergen; Fagbokforlaget.

Priest, S. og Gass, M.A. (2005) Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics, New Hampshire, USA.

Little Færøyna

Vakker solnedgang fra Little Færøyna. Foto; Privat

I september reiste B3 friluftsliv til Little Færøyna i Solund kommune. Her bur Roar Moe som gav oss en varm velkomst og viste en stor gjestfrihet. Dette var en fire dagers tur som skulle omfatte to dager med padling og to dager med roing og tradisjonelt friluftsliv. Målene for turen var blant annet å få kunnskap og erfaring med aktiviteter knytt til kystfriluftsliv. Vi besøkte flere ulike bygninger og forskjellige bruksbåter. Gjennom dette innlegget skal jeg fortelle mer om kulturminner med bakgrunn i Little Færøyna.

Hva er et kulturminne?

Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokalitet det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Om vi snakker om kulturmiljøer mener vi områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (Lov om kulturminner, 2015)

Norge er en kystnasjon og har igjennom lang tid brukt kysten som inntektskilde og et levebrød. Langs kysten kan vi finne mange kulturminner. Little Færøyna er en plass som Roar aktivt arbeider for å bevare og formidle gamle kulturminner ved kysten. Gamle bruksbåter, naust og hus har blitt restaurert på gamlemåten slik at minnene kan formidles videre til fremtidige generasjoner. Utfordringen er at det ikke finnes så mange av Roar. Kulturmiljøer, bygninger og anlegg forfaller og forsvinner fortere enn vi er klar over (Riksantikvaren, 2016). Forsvinner gamle kulturminner forsvinner også historien bak for alltid. Et kulturminne er viktig for folks identitet og tilhørelse og de kan også gjøre en bygd eller by atraktiv.

Det finnes strenge lover for kulturminner og har som regel førsteprioritet før nye bygninger reises. Stortinget arbeider aktivt for å bevare enkelte kulturminner som skal vere med å redusere tapene av de. Det sier seg selv at vi ikke kan bevare alle kulturminner. Kystkulturen har sterke røtter i Norsk historie og har derfor en høy bevaringsverdi (Miljolare, 2016).

Ombord i seksringen. Foto; Privat

På turen til Little Færøyna fikk mange nye intrykk fra kystlivet og hvordan mennesker levde så langt vest i landet vår. Kårene var harde og de fleste i klassen fikk erfare hvordan de hadde det der ute. Selvsagt i liten grad. Vi fikk ro båter og se mange forskjellige typer av dem. Noen av oss bodde i sjøboder som var bygget opp på gamle måten. Det er vanskelig eller nærmest umulig å få en innsikt i hvordan de levde der ute uten og tatt aktiv del i og oppleve gamle kulturminner på en slik måte. Det ville vært fryktelig synd om de gamle båtene, og sjøbodene som finnes langs kysten bare forsvinner. Forhåpentligvis finner vi slike som Roar også i vår generasjon som kan bringe kulturen og historiene bak videre. Turen til Solund var vakker og lærerik og denne kystkulturen har mer og by på enn de aller fleste vet.

Kilder

Lov om kulturminner. (2015). Hentet 28.09.16 fra, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

Miljolare. (2016). Hentet 28.09.16 fra, https://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/bevare-hva-hvem.php

Riksantikvaren. (2016). Hentet 28.09.16 fra, http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Kystkultur

Buldring i Veitastrond

B3 friluftsliv reiste på dagstur til et buldrefelt i  Veitastrond tirsdag 23 august. Været og temperaturen stod i stil med stedet. Rett og slett nydelig. Buldring er en klatreform. Denne formen for klatring baserer seg på bruk av klatresko og bare det. Tau er altså ikke i bruk noe som gjør denne klatreformen svært aktuell for mange og enkel å gjennomføre. Jeg skal i denne teksten si mer om hva buldring er og hvem som bruker denne klatreformen og på hvilke måter den brukes. Til slutt skal jeg dra dette i sammenheng med ekskursjonen til Veitastrond med B3 friluftsliv.

Veitastrond i full prakt. Foto; privat

Buldring kommer fra det engelske ordet  ”Boulder” som betyr kjempestein (Klatreverket, 2016). Buldring kan foregå på mange arenaer. Kjempestein er jo hvor buldring stammer fra og derfor er store steiner ute ofte brukt til buldring. En stor stein kan ha mange ulike ruter etter vanskelighetsgrad. Buldring er ikke bare en ute aktivitet, men er også godt etablert inne.  Store og mindre buldrehaller er blitt mer og mer populært. Uten tau vil også si at høyden på klatringen bare er 3-4 meter høy. Buldring du inne er man ofte godt sikret med madrasser til å falle på. Ute har man ofte med egne madrasser også kalt ”crashpads”. I tillegg bruker man ofte en person som passer på at fallet gjøres kontrollert. Denne personen blir ofte kalt en ”spotter” .

Buldring kan gjøres på mange forskjellige måter. Det er dette som gjør buldring så attraktivt for mange. Det krever lite utstyr og kan gjøres overalt. Man behøver ikke store steiner eller en buldrevegg. Man kan buldre på et bord eller en person om man er veldig kreativ. Buldring er fint for de som ønsker en rolig aktivitet, det er også fint for de som ønsker å konkurrere eller for de som bare vil øke den eksplosive styrken i kroppen. Buldring er en sport som krever tekniske ferdigheter og styrke. Derfor er denne klatreformen høyaktuell for mange klatrere da den er med å øke den eksplosive muskelstyrken og gir god mengdetrening (Beal, 2011).

Steinen var stor nok til alle. Foto; Privat

Klassen ble i Veitastrond fordelt ut på to store steiner eller ”Boulders” med mange ulike ruter. Selv ble jeg sittende mye og se på de andre klatre grunnet en kneskade. Dette var selvsagt fryktelig tungt. De aller fleste prøve seg på mange spennende utfordringer og med bistand fra Vegard, Espen og Even (Veilederne) tror jeg flere ble sittende igjen med mye god læring etter en nydelig dag på tur. 

Referanse

Beal, P. (2011). Bouldering, Movement, Tactics, and Problem Solving. First edition. Seattle.

Klatreverket, (2016). Hentet 01.09.16, fra http://klatreverket.no/info/om-klatring/#buldring_sportsklatring_fjellklatring

Kort vintertur

Denne turen var lagt opp som en testtur før hemsedalsturen uken etterpå. Hensikten var med denne turen var å kontrollere både eget og skolens utstyr før avreise. Andre mål for turen var å få erfaring rundt leirliv vinterstid, bruk av kokeapparat, vinterorientering og ikke minst fokus på praktisk førstehjelp. Vi reiste til Haukåsen flyplass tirsdag med buss før vi gikk noen få kilometer på ski til stølen Lingesete. Turen ble avsluttet onsdag også ved Haukåsen. I dette innlegget vil jeg ta for meg livreddende førstehjelp i en primærundersøkelse og fortelle hva det innebærer.

Klar for førstehjelp. Foto;Privat

Som veileder i friluftsliv krever det å ha gode

kjennskaper til livreddende førstehjelp. Når det kommer til kurs og øvelser er det også viktig å holde seg jevnlig oppdatert (Horgen, 2012). Livreddende førstehjelp er den hjelpen vi starter med umiddelbart og som er kan være avgjørende for liv eller død. Primærundersøkelsen som den kalles er en undersøkelsesrekkefølge som hjelper deg til å gjøre undersøkelsen i riktig rekkefølge samtidig som den hindrer deg i å glemme noe. A-B-C-D-E står for Airways, Breathing, Circulation, Disability og Enviroment (Johansen, 2015).

Det første man gjør når man kommer til et skadested er å få oversikt over situasjonen. Førsteinntrykk og oppfatning av situasjonen kan og skal gjøres svært raskt. Når man har fått oversikt over hva som har skjedd handler det om å beholde roen og gå i gang med undersøkelsesrekkefølgen. Først er det å kontrollere (A) luftveiene og fjerne eventuelle fremmedlegemer i Videre kontrollerer man (D) disability, altså om noen kroppsdeler er ute av korrekt positur. Unormale skjevheter i nakke og rygg er svært alvorlig og pasienten skal beveges minimalt før profesjonell hjelp ankommer. Til slutt i primærundersøkelsen kommer (E) enviroment. Sikre skadestedet og overvåk forholdene. Dette punktet er også en viktig del av førsteinntrykket og oversikten som dannes ved funn av en pasient (Horgen, 2012; Johansen, 2015).

halsen. Deretter vil vi kontrollere (B) pusten til pasienten. Se, hør og føl er den beste måten å kontrollere dette på. Beveger brystkasse seg? hører du pusten? eller føler du pusten. Neste punktet på listen er (C) sirkulasjon. Har pasienten puls? Ser du indre eller ytre blødninger som er tegn på sirkulasjonssvikt? Dette er sentrale punkter på dette stadiet. Med mangel på pust og puls starter man med Hjerte lunge redning (HLR).

HLR. Foto; Hentet fra internettet

Med en pasient i livstruende tilstand skal man huske på at det viktigste er å gjøre noe. Denne undersøkelsesrekkefølgen A-B-C-D-E er en godt og enkelt verktøy å bruke for å gjennomføre en rask og nødvendig livreddende førstehjelp.

I området rund Lingesete gikk vi på dag nummer to i ulendt terreng med ulike simulerte ansvarsroller. Vi fikk så ulike caser av veilederen vår som vi skulle løse ved hjelp av enkel pasient undersøkelse. Dette var lærerike timer med mange forskjellige caser. Det var tydelig at usikkerheten tredde frem blant studentene. Men etter hvert timene gikk ble vi tryggere og mer effektive i undersøkelsen vår. Vi fikk erfart casene i praksis noe som vi lærte mye av på denne turen. Turen til Lingesete var kort, men på samme tid nyttig før vi skulle ut på den lengre turen over Hemsedalsfjellet. Å ha med seg denne type erfaring med seg inn i uken etter gav en større trygghet og var helt klart med å øke sikkerheten over Fjellet.

Kilder

-Horgen, A. (2012). Friluftslivsveiledning vinterstid. (1 utgave). Oslo: Høyskoleforaget.

-Johansen, I.H. (2015). Primærundersøkelse-A-B-C-D-E. Hentet 19.05.16 fra, http://www.lvh.no/naar_det_haster/abcde__primaer-_og_sekundaerundersoekelsen/primaerundersoekelsen__abcde