Veiledertur

På årets veiledertur var vi to stykker fra B3 som sammen med studenter fra B2 og B1 utgjorde en gruppe på totalt 9 personer. Vi reiste til Kaupanger og nærmere bestemt Kyndalstjørni som er et lite vatn. Grunnet kne og angel skader på noen av studentene ble vi tvunget til å bli på denne vakre plassen begge dagene. Fokuset på denne turen var orientering, leirliv, matlaging i form av sjusteins ovn og kokegrop. Det finnes ulike måter å veilede en gruppe på og jeg skal nå gå nærmere inn på disse ulike veilederollene.

Noen slapper av mens andre lager mat. Foto; Priva

Som veileder innen friluftsliv har vi ansvar for mennesker i varierende og krevende forhold. Begrepet situasjonsbestemt ledelse har fått en sentral plass nettopp fordi vi ofte må handle relevant og fornuftig på bakgrunn av relativt nye og ukjente situasjoner (UTE). COLT (Conditional Outdoor Leadership Theory) modellen er en tredimensjonal modell som er utviklet på bakgrunn av at tidligere situasjonsbestemte ledelses modeller var for generelle og lite spesifikke. COLT modellen baserer seg på tre ulike leder stiler som kalles for autokratisk, demokratisk og abdikratisk leder stil.

Å velge en autokratisk leder stil vil si at du bestemmer for gruppemedlemmene uten å argumentere for hvorfor. Veilederen er altså autoritær ovenfor sine valg og gruppen har liten eller ingen deltagelse i avgjørelsen (Ute). Med den demokratiske rollen presenterer du et valg, men er åpen for deltagelse rundt valget eller du presenterer et problem hvor det søkes input i beslutningen som skal tas. Med den abdikratiske stilen trekker veilederen seg mer ut av situasjonen og gruppen står ovenfor sine egne vurderinger (Priest & Gass, 2005).

Hvilken av disse leder stilene du bruker blir liggende til grunn for hvordan elevene utvikler seg og lærer. Hvilken lederrolle man inntar er hele tiden avhengig av gruppas forutsetninger i form av kunnskap, kompetanse, fysisk form og tilstand. I tillegg vil ytre faktorer som miljøet man befinner seg i og været som utarter seg. Som veileder er det altså viktig å lese situasjoner og innta riktig rolle som gir best mulig resultat for hele gruppa (Priest & Gass, 2005). Når vi ønsker at læring skal oppstår bør en abdikratisk lederstil fremstå når forholdene tillater det. Ved denne typen ledelse vil studentene eller gruppen få mulighet til å gjøre egne valg i møte med reelle og autentiske situasjoner (UTE).

Under vår tur til Kyndalstjørni var orientering, leirliv og matlaging i fokus. Vi forsøkte for det meste å holde oss mot den demokratiske og abdikratiske lederstilen. Gruppas forutsetninger og miljøet gjorde dette mulig. I løpet av denne turen var det ikke nødvendig å være autoritær og styrende. Under bestemmelse leirplass var vi under kategorien demokratisk lederskap. Under orienteringen og sjusteinsovnen hadde vi en mer abdikratisk lederstil hvor vi gav ansvaret over på gruppen. Til tider stilte vi spørsmål om dette var det beste rutevalget eller om ting kunne gjøres annerledes. Slik skapte vi gode diskusjoner som igjen førte til gode valg. Vi forsøkte og hele tiden skifte fra demokratisk til abdikratisk lederstil noe som jeg mener økte læringen hos gruppen. Sett ut ifra denne turen ser vi helt klart hvor viktig og lurt det kan være å trekke seg litt tilbake som veileder og gjerne stille litt spørsmålstegn om nødvendig. Å ”gi svaret” med en gang vil ikke nødvendigvis føre til god læring. 

Her ser vi innover Lustrafjorden. Foto; Privat.

Kilder:

Horgen, A.,Fasting, L.M., Lundhaug, T., Mgnussen, L.I.,  & Østrem, K. (2016). UTE!. Friluftsliv – pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. (1. Utgave.). Bergen; Fagbokforlaget.

Priest, S. og Gass, M.A. (2005) Effective Leadership in Adventure Programming. Human Kinetics, New Hampshire, USA.