Buldring i Veitastrond

B3 friluftsliv reiste på dagstur til et buldrefelt i  Veitastrond tirsdag 23 august. Været og temperaturen stod i stil med stedet. Rett og slett nydelig. Buldring er en klatreform. Denne formen for klatring baserer seg på bruk av klatresko og bare det. Tau er altså ikke i bruk noe som gjør denne klatreformen svært aktuell for mange og enkel å gjennomføre. Jeg skal i denne teksten si mer om hva buldring er og hvem som bruker denne klatreformen og på hvilke måter den brukes. Til slutt skal jeg dra dette i sammenheng med ekskursjonen til Veitastrond med B3 friluftsliv.

Veitastrond i full prakt. Foto; privat

Buldring kommer fra det engelske ordet  ”Boulder” som betyr kjempestein (Klatreverket, 2016). Buldring kan foregå på mange arenaer. Kjempestein er jo hvor buldring stammer fra og derfor er store steiner ute ofte brukt til buldring. En stor stein kan ha mange ulike ruter etter vanskelighetsgrad. Buldring er ikke bare en ute aktivitet, men er også godt etablert inne.  Store og mindre buldrehaller er blitt mer og mer populært. Uten tau vil også si at høyden på klatringen bare er 3-4 meter høy. Buldring du inne er man ofte godt sikret med madrasser til å falle på. Ute har man ofte med egne madrasser også kalt ”crashpads”. I tillegg bruker man ofte en person som passer på at fallet gjøres kontrollert. Denne personen blir ofte kalt en ”spotter” .

Buldring kan gjøres på mange forskjellige måter. Det er dette som gjør buldring så attraktivt for mange. Det krever lite utstyr og kan gjøres overalt. Man behøver ikke store steiner eller en buldrevegg. Man kan buldre på et bord eller en person om man er veldig kreativ. Buldring er fint for de som ønsker en rolig aktivitet, det er også fint for de som ønsker å konkurrere eller for de som bare vil øke den eksplosive styrken i kroppen. Buldring er en sport som krever tekniske ferdigheter og styrke. Derfor er denne klatreformen høyaktuell for mange klatrere da den er med å øke den eksplosive muskelstyrken og gir god mengdetrening (Beal, 2011).

Steinen var stor nok til alle. Foto; Privat

Klassen ble i Veitastrond fordelt ut på to store steiner eller ”Boulders” med mange ulike ruter. Selv ble jeg sittende mye og se på de andre klatre grunnet en kneskade. Dette var selvsagt fryktelig tungt. De aller fleste prøve seg på mange spennende utfordringer og med bistand fra Vegard, Espen og Even (Veilederne) tror jeg flere ble sittende igjen med mye god læring etter en nydelig dag på tur. 

Referanse

Beal, P. (2011). Bouldering, Movement, Tactics, and Problem Solving. First edition. Seattle.

Klatreverket, (2016). Hentet 01.09.16, fra http://klatreverket.no/info/om-klatring/#buldring_sportsklatring_fjellklatring