Turen til Frankrike i midten av oktober gikk over 10 dager hvor mye av tiden
gikk til klatring, studenttema og hygge på campingplassen. Vi leide biler på
flyplassen i Nice og kjørte ca 2 timer til den lille landsbyen Correns. Her
overnattet vi på en campingplass som låg ganske nøyaktig fem kilometer i fra
klatrefeltet i dalen Vallon Sourn. Et utrolig klatrefelt med nydelig kalkstein
i ulike farger. Vi hadde totalt 2 dager med regn, men utenom det hadde vi
opphold og flere dager med sol. Jeg skal i dette innlegget gå nærmere inn på
klatring og mer bestemt når fallet kommer.
 |
| Den mektige hovedveggen. Foto; Privat |
Sikringskjeden
I løpet av oppholdet i Frankrike fikk de fleste oppleve luftige situasjoner med lange flytt og luftige fall. Den dynamiske sikringskjeden består av tauet, knutene, taubremsen, slynger, karabiner og klatreselen og deg. Altså ”sikringskjeden” er hele det systemet som vi bruker til å bevare helsen mellom klatrer og sikrer (Tronstad, 2005).
Fallfaktor
klatretauet er den delen av den dynamiske sikringskjeden som strekker seg mest ved et fall. Klatretauet fungerer som en strikk hvor det skrur seg ut og skrur seg tilbake i utgangsposisjon etter fallet. Å falle innen klatring kan skape enorme krefter og uten en slik dynamisk sikringskjede ville skadene på oss mennesker være utholdelige ved store fall. Desto lenger et tau er desto lengre kan det strekkes (tonstad, 2005). Det vil si at bremselengden blir større og belastningen på kroppen blir mindre. Når fallfaktoren er høy vil det si at fallet er lang og tauet er kort. Ved lav fallfaktor er tauet langt og fallet er lite. Fallfaktor 2 blir ofte definert som et ekstremfall vor selve fallet blir dobbelt så langt som lengden på tauet. Dette er en typisk situasjon faller før første mellomforankring etter standplass (Tronstad, 2005).
kommunikasjon
Å kommunisere er helt sentralt for å holde oversikt over hva klatrer eller sikrer gjør. Dårlig kommunikasjon kan gå utover de viktige prosedyrene før og underveis i klatringen. Å ha korte, konsise og presis ordbruk hjelper både klatrer og sikrer i å ha kontroll i ulike sammenhenger (Tronstad, 2005). Forskning viser at de aller fleste klatreulykker kommer av menneskelig svikt. Uoppmerksomhet, dårlig planlegging, dårlig konsentrasjon, lite kunnskap og reduserte ferdigheter er alle risikofaktorer som følger av menneskelig svikt. Utstyrssvikt er ytterst sjelden årsak til ulykker (Ulykkes oversikt, 2016) Så lenge utstyr brukes på korrekt måte og holdes vedlike er dette ikke en faktor som har ført til mange ulykker.
Vallon Sourn bydde på mange situasjoner hvor alle disse punktene over ble satt
på prøve. Lange uoversiktlige klatre ruter gjorde til at de fleste fikk erfare
kommunikasjonsutfordringer. På denne turen hadde vi ingen direkte farlige
situasjoner, men vi hadde noen hvor kommunikasjonen kunne har vært noe bedre
sett i ettertid. Turen til Correns i Frankrike var helt fantastisk og jeg
sitter igjen med mye læring, såre fingrer og flere skrubbsår. Dette er absolutt en plass som jeg ønsker å
dra tilbake til senere og som jeg anbefaler på det sterkeste.
I løpet av oppholdet i Frankrike fikk de fleste oppleve luftige situasjoner med lange flytt og luftige fall. Den dynamiske sikringskjeden består av tauet, knutene, taubremsen, slynger, karabiner og klatreselen og deg. Altså ”sikringskjeden” er hele det systemet som vi bruker til å bevare helsen mellom klatrer og sikrer (Tronstad, 2005).
Fallfaktor
klatretauet er den delen av den dynamiske sikringskjeden som strekker seg mest ved et fall. Klatretauet fungerer som en strikk hvor det skrur seg ut og skrur seg tilbake i utgangsposisjon etter fallet. Å falle innen klatring kan skape enorme krefter og uten en slik dynamisk sikringskjede ville skadene på oss mennesker være utholdelige ved store fall. Desto lenger et tau er desto lengre kan det strekkes (tonstad, 2005). Det vil si at bremselengden blir større og belastningen på kroppen blir mindre. Når fallfaktoren er høy vil det si at fallet er lang og tauet er kort. Ved lav fallfaktor er tauet langt og fallet er lite. Fallfaktor 2 blir ofte definert som et ekstremfall vor selve fallet blir dobbelt så langt som lengden på tauet. Dette er en typisk situasjon faller før første mellomforankring etter standplass (Tronstad, 2005).
kommunikasjon
Å kommunisere er helt sentralt for å holde oversikt over hva klatrer eller sikrer gjør. Dårlig kommunikasjon kan gå utover de viktige prosedyrene før og underveis i klatringen. Å ha korte, konsise og presis ordbruk hjelper både klatrer og sikrer i å ha kontroll i ulike sammenhenger (Tronstad, 2005). Forskning viser at de aller fleste klatreulykker kommer av menneskelig svikt. Uoppmerksomhet, dårlig planlegging, dårlig konsentrasjon, lite kunnskap og reduserte ferdigheter er alle risikofaktorer som følger av menneskelig svikt. Utstyrssvikt er ytterst sjelden årsak til ulykker (Ulykkes oversikt, 2016) Så lenge utstyr brukes på korrekt måte og holdes vedlike er dette ikke en faktor som har ført til mange ulykker.
 |
| Gutta er gira. Foto; Privat |
Kilder
Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles
Ulykkes oversikt. (2016). Hentet 01.11.16, fra http://www.klatring.no/Sikkerhet/Ulykkesoversikt/tabid/4747/Default.aspx
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar