Breundervisning i Jostedalen

B2 friluftsliv skulle endelig på ekskursjon til Jostedalen og 5 dager med breundervisning.  Nigardsbreen var breen som ble flittigst brukt, men Tuftebreen og Fåbergsbreen ble også nyttet i undervisningen. Mye skulle læres både teoretisk og praktisk underveis i uken. Mye av fokuset ble rettet mot trygg ferdsel på bre i små grupper. Brelære og forståelse av hvordan tempererte breer beveger seg og danner sprekker er sentralt i undervisning og dette skal jeg fortelle mer om i denne fagteksten.

Meg foran Tuftebreen. Foto: Privat

Bevegelsen

Bevegelsen til en bre oppfører seg som en brøddeig. Den er plastisk og hele tiden i bevegelse (Breboka, 1999).  Det er snø og eller iskrystallene i breen som deformeres og beveger seg i forhold til hverandre. Dette er på grunn av tyngdekraften og kalles den interne bevegelsen i breen. Brearmer eller dalbreer er eksempler på breer som ofte har en viss helning på underlaget. Denne helningen sammen med tyngdekraften er med å skape en bevegelse/glidning på underlaget. Breens størrelse og helning er derfor sentrale faktorer som sier noe om breens bevegelseshastighet (Nesje, 2012).

Bilde 1: Hentet fra

 Nesje, 2012.

Breen sett ovenfra. 

Hastigheten er 
høyest 

på midten 

og avtar ut 
mot dalsidene.

Hastighet

Tykke og bratte breer beveger seg raskere enn tynne og flate. Breer har også høyere hastighet i midten og til høyere du kommer opp mot breoverflaten (se bilde 1,2). I yttersving har breen en høyere hastighet enn i innersving. Grunnen til denne forskjellen i hastighet kommer av friksjon, trykk og rom. Breers ulike bevegelser og hastighet er grunnen til hvordan sprekker dannes (Nesje, 2012).

Bilde 2: Hentet fra Nesje, 2012. 


Breen sett fra siden. 

Hastigheten 
avtar ned mot

 underlaget 
der friksjonen er størst.

Sprekker

Som allerede sagt består breis av plastisk masse som hele tiden utsettes for strekk, deformasjon og trykk. Sprekker deles ofte inn i tre grupper. Randsprekker, Tverrsprekker og Langsgående sprekker. Randsprekker kommer av friksjon mot dalsiden som gjør at hastigheten reduseres. Denne forskjellen i hastighet utgjør strekk i ulike retninger. Randesprekker oppstår ofte i yttersving og i brefronten (Breboka, 1999). (se bilde 3).
Tverrsprekker dannes i områder der breen får ett brattere fall eller møter en kul i underlaget. Tverrsprekker kan sammenlignes med når du bøyer en Snickers. Da vil sprekkene i sjokoladen/breen gå på tvers. Disse sprekken kan bli betraktelig dypere enn Randesprekkene. De oppstår også der dalsiden smalner inn og skaper liten plass. Oppstuvning av is får vi også i slike tilfeller hvor det blir trangt om plassen, typisk i trange passasjer og i innersving (se bilde 3).

Langsgående sprekker oppstår når dalen utvider seg og gir breen mye rom å utvide seg. Disse sprekkene kalles lengdesprekker. En langsgående fjellrygg i underlaget kan også være grunnen til slike sprekker (se bilde 3)(Nesje, 2012).

 Bilde 3: Hentet fra Nesje, 2012. 

Bildet viser hvordan sprekkene

dannes i en dalbre. 

Breens bevegelse og hastighet varierer hele tiden, men er ikke mulig å se med det blotte øye. Bare over lang tid. Sprekkene i isen og breens form gir oss tydelige signaler på hvordan den beveger seg i landskapet og hvor hastigheten er høy og lav. Etter besøket på Nigardsbreen og Tuftebreen i Jostedalen ble erfaring for mange at dette ikke var like lett å se. Sprekkene gikk ofte over hverandre på kryss og tvers og ikke nødvendig vis slik det viste på bilde nr. 3.  Denne ”oppdagelsen” var god å erfare og viser at breer er uforutsigbare og ikke alltid lette å lese. En erfaring angående teoretisk og praktisk kunnskap rundt tempererte breers bevegelse, hastighet og danning av sprekker er svært viktig å kunne i tilfeller hvor breen er dekket av snø. Denne kunnskapen og erfaringen fra fem dager i Jostedalen  gav mersmak og er helt klart noe jeg kommer til å dra nytte av i senere tid.

Video:

På slutten vil jeg legge ved en video som viser hvor vanskelig det kan være å se sprekker og hull når snøen har lagt seg og hvor farlig det kan være å ferdes på bre.

http://www.zapiks.fr/chute-dans-une-crevasse-stra.html

Her er jeg senket ned i en bressprekk 

og venter på å bli reddet. Foto: Privat.

 Kilde litteratur:

Den Norske Turistforeningen. (1999). Breboka-Håndbok for brevandring. (5 utgave). Oslo. Sentraltrykkeriet AS.

Nesje, A. (2012). Brelære (2 utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Skiier falling into glacial crevasse. (2015). Hentet 19.11.15, fra https://www.youtube.com/watch?v=S5GD5ZAolOI