onsdag 28. september 2016

Little Færøyna

Vakker solnedgang fra Little Færøyna. Foto; Privat
I september reiste B3 friluftsliv til Little Færøyna i Solund kommune. Her bur Roar Moe som gav oss en varm velkomst og viste en stor gjestfrihet. Dette var en fire dagers tur som skulle omfatte to dager med padling og to dager med roing og tradisjonelt friluftsliv. Målene for turen var blant annet å få kunnskap og erfaring med aktiviteter knytt til kystfriluftsliv. Vi besøkte flere ulike bygninger og forskjellige bruksbåter. Gjennom dette innlegget skal jeg fortelle mer om kulturminner med bakgrunn i Little Færøyna.

Hva er et kulturminne?
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokalitet det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Om vi snakker om kulturmiljøer mener vi områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng (Lov om kulturminner, 2015)

Norge er en kystnasjon og har igjennom lang tid brukt kysten som inntektskilde og et levebrød. Langs kysten kan vi finne mange kulturminner. Little Færøyna er en plass som Roar aktivt arbeider for å bevare og formidle gamle kulturminner ved kysten. Gamle bruksbåter, naust og hus har blitt restaurert på gamlemåten slik at minnene kan formidles videre til fremtidige generasjoner. Utfordringen er at det ikke finnes så mange av Roar. Kulturmiljøer, bygninger og anlegg forfaller og forsvinner fortere enn vi er klar over (Riksantikvaren, 2016). Forsvinner gamle kulturminner forsvinner også historien bak for alltid. Et kulturminne er viktig for folks identitet og tilhørelse og de kan også gjøre en bygd eller by atraktiv.

Det finnes strenge lover for kulturminner og har som regel førsteprioritet før nye bygninger reises. Stortinget arbeider aktivt for å bevare enkelte kulturminner som skal vere med å redusere tapene av de. Det sier seg selv at vi ikke kan bevare alle kulturminner. Kystkulturen har sterke røtter i Norsk historie og har derfor en høy bevaringsverdi (Miljolare, 2016).


Ombord i seksringen. Foto; Privat

På turen til Little Færøyna fikk mange nye intrykk fra kystlivet og hvordan mennesker levde så langt vest i landet vår. Kårene var harde og de fleste i klassen fikk erfare hvordan de hadde det der ute. Selvsagt i liten grad. Vi fikk ro båter og se mange forskjellige typer av dem. Noen av oss bodde i sjøboder som var bygget opp på gamle måten. Det er vanskelig eller nærmest umulig å få en innsikt i hvordan de levde der ute uten og tatt aktiv del i og oppleve gamle kulturminner på en slik måte. Det ville vært fryktelig synd om de gamle båtene, og sjøbodene som finnes langs kysten bare forsvinner. Forhåpentligvis finner vi slike som Roar også i vår generasjon som kan bringe kulturen og historiene bak videre. Turen til Solund var vakker og lærerik og denne kystkulturen har mer og by på enn de aller fleste vet.

Kilder
Lov om kulturminner. (2015). Hentet 28.09.16 fra, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50

Miljolare. (2016). Hentet 28.09.16 fra, https://www.miljolare.no/tema/kulturminner/artikler/bevare-hva-hvem.php

Riksantikvaren. (2016). Hentet 28.09.16 fra, http://www.riksantikvaren.no/Tema/Fartoey-og-kystkultur/Kystkultur


Buldring i Veitastrond



B3 friluftsliv reiste på dagstur til et buldrefelt i  Veitastrond tirsdag 23 august. Været og temperaturen stod i stil med stedet. Rett og slett nydelig. Buldring er en klatreform. Denne formen for klatring baserer seg på bruk av klatresko og bare det. Tau er altså ikke i bruk noe som gjør denne klatreformen svært aktuell for mange og enkel å gjennomføre. Jeg skal i denne teksten si mer om hva buldring er og hvem som bruker denne klatreformen og på hvilke måter den brukes. Til slutt skal jeg dra dette i sammenheng med ekskursjonen til Veitastrond med B3 friluftsliv.

Veitastrond i full prakt. Foto; privat
Buldring kommer fra det engelske ordet  ”Boulder” som betyr kjempestein (Klatreverket, 2016). Buldring kan foregå på mange arenaer. Kjempestein er jo hvor buldring stammer fra og derfor er store steiner ute ofte brukt til buldring. En stor stein kan ha mange ulike ruter etter vanskelighetsgrad. Buldring er ikke bare en ute aktivitet, men er også godt etablert inne.  Store og mindre buldrehaller er blitt mer og mer populært. Uten tau vil også si at høyden på klatringen bare er 3-4 meter høy. Buldring du inne er man ofte godt sikret med madrasser til å falle på. Ute har man ofte med egne madrasser også kalt ”crashpads”. I tillegg bruker man ofte en person som passer på at fallet gjøres kontrollert. Denne personen blir ofte kalt en ”spotter” .

Buldring kan gjøres på mange forskjellige måter. Det er dette som gjør buldring så attraktivt for mange. Det krever lite utstyr og kan gjøres overalt. Man behøver ikke store steiner eller en buldrevegg. Man kan buldre på et bord eller en person om man er veldig kreativ. Buldring er fint for de som ønsker en rolig aktivitet, det er også fint for de som ønsker å konkurrere eller for de som bare vil øke den eksplosive styrken i kroppen. Buldring er en sport som krever tekniske ferdigheter og styrke. Derfor er denne klatreformen høyaktuell for mange klatrere da den er med å øke den eksplosive muskelstyrken og gir god mengdetrening (Beal, 2011).
Steinen var stor nok til alle. Foto; Privat
Klassen ble i Veitastrond fordelt ut på to store steiner eller ”Boulders” med mange ulike ruter. Selv ble jeg sittende mye og se på de andre klatre grunnet en kneskade. Dette var selvsagt fryktelig tungt. De aller fleste prøve seg på mange spennende utfordringer og med bistand fra Vegard, Espen og Even (Veilederne) tror jeg flere ble sittende igjen med mye god læring etter en nydelig dag på tur. 





Referanse

Beal, P. (2011). Bouldering, Movement, Tactics, and Problem Solving. First edition. Seattle.


Klatreverket, (2016). Hentet 01.09.16, fra http://klatreverket.no/info/om-klatring/#buldring_sportsklatring_fjellklatring